"Innsæi", en fantastisk dokumentar om intuisjonens betydning

Intuisjon er en viktig egenskap ved mennesket, som man dessverre ikke bruker for ofte i den konvensjonelle skolen. Ei heller i samfunnet generelt. Fornuften og tenkningen har fått en dominant plass, mens følelser og intuisjon blir sett på som noe svakt og verdiløst.


I holistisk pedagogikk har intuisjon en viktig plass i opplæringen, da ikke som noe eget, men som en del av helheten; tenkning og intuisjon.  Det legges opp til at elevene må bruke både tenkning og intuisjon i sitt arbeid, og med det bruke HELE seg.


Dokumentaren "Innsæi" tar opp intuisjonens betydning og viktighet for mennesket, og viser også til viktigheten av at dette kommer mer inn i skolen. Denne kan sees på Netflix.

Vurdering ved en holistisk skole

Hvordan vil vurdering ved en holistisk skole arte seg?

Sitatet under er tatt fra Equinox Holistic Alternative Schools Teacher Handbook. 

Authentic Assessment

Students and teachers co-create the learning goals and success criteria for project assessments. Participating in the development and articulating their own learning goals ensures a meaningful experience for students. Thoughtful self-assessment occurs as students participate in the development of their own collection of evidence to demonstrate learning.

Holistic integrated inquiry and projects offer assessment opportunities in several subject areas and at various stages of learning, from reading for meaning, collaborating with group members, developing individual goals, oral expression, writing with, gathering information analyzing, and finally creating and communicating a final product. With the guide of ongoing descriptive feedback, students reflect and devise their next steps in rich contexts, with real life connections. 

Hvem bærer ansvaret for elevenes psykiske og fysiske lidelser rundt vurdering i skolen?

En videreføring av diskusjonen om vurderingsmetoder i skolen som en årsak til barn og unges psykiske/fysiske lidelser.
I Utdanningsdirektoratets brosjyre om vurdering på barnetrinnet står det ganske klart og tydelig: "Lærerens vurderingspraksis kan ha mye å si for elevenes læring. Lærerne bør prøve ut ulike måter å vurdere og å gi tilbakemeldinger til elever på. De må finne ut hvordan elevene lærer best, og hva slags tilbakemeldinger som virker motiverende og som fremmer læring."Videre står det:"Vurdering kan både hemme og fremme læring, men gjort på riktig måte kan vurdering være et effektivt verktøy for læring. Det forutsetter at alle har et bevisst forhold til egen vurderingspraksis og at det jobbes kontinuerlig for en god vurderingskultur på skolen."
Altså, det er opp til oss lærere hvilke vurderingsmetoder vi tar i bruk. De negative konsekvensene av vurderingsmetodene som er beskrevet i artikkelen vil jeg tørre å påstå også er lærernes feil og ikke bare politikerne. Vi (lærere) er flinke til å rette fingeren mot politikerne, men vi må også ta stor selvkritikk i måten vi tolker og forstår de føringene politikerne gir oss.

Jack Millers foredrag om holistisk pedagogikk på Litteraturhuset i Oslo

Nå har dere muligheten til å se og høre på Jack Miller snakke om holistisk pedagogikk og Equinox Holistic Alternative School, på Litteraturhuset i Oslo.

Hvorfor en holistisk skole?

I forlengelse av at Hurdal Økolandsby nå har gått offentlig ut med sitt arbeid fram mot en søknad om en skole tuftet på holistisk pedagogikk, er det flere som har spurt meg; hva skal vi med en holistisk skole når vi har både Steiner, Montessori og Nyskolen?

Jeg skal nå prøve å svare på det, og min begrunnelse bygger på 10 års arbeidserfaring fra den private skole, 3 års arbeidserfaring i den offentlige skole, samt en lang pedagogisk utdanning på master nivå. Det som er skrevet om de tre skoleslag her er en grov skisse og generalisering, men det vil også min redegjørelse om holistisk skole bli i denne sammenheng.

Steinerskolen og Montessoriskolen bygger på en konkret pedagogikk og didaktikk (undervisningslære) knyttet til grunnleggerne. Nyskolen bygger på Mosse Jørgensens tanker og ideer om en skole, men som også er preget av de danske friskolene, som Mosse beundret og skrev mye om. Nyskolen vil være det vi kan kalle demokratisk skole, da de legger stor vekt på en slik praksis i elevenes skolehverdag gjennom medbestemmelse og elevdemokrati. Jeg vil nå gå litt nærmere inn på de tre.

Rudolf Steiner (1861-1925) hadde en klar oppfattelse av barn og deres utvikling, da også på det åndelige plan, og utarbeidet en skole tuftet på sin åndsvitenskap/antroposofi om barnet. Det legges stor vekt på at i Steinerskolen blir barnet ditt sett og møtt, men i praksis innebærer dette i lys av Steiners oppfatning av barn. Undervisningen som alle barn har i sine respektive klasser er ikke tilpasset DITT barn, men det generelle barn ut fra Steiners kunnskap om barn for 100 år siden. Vitenskapen har kommet ganske langt siden den gang, og mye stemmer ikke lenger. I mitt arbeid som lærer i en Steinerskole har jeg møtt på elever som ingen interesse har for det tema det jobbes med, men som heller viser en lidenskapelig interesse for noe annet, som i lærerplanen ligger på noen klassetrinn høyere. Siden alle barna jobber med de samme tema innenfor den samme aldersgruppe, har jeg aldri fått handlingsrom til å la dette barnet jobbe med et annet tema på sin måte. Nei barnet måtte vente til han/hun kom på det respektive trinnet, og det å vente er bare sunt, ble jeg fortalt. Ergo; lærerne er bundet til en lærerplan og en metodikk som er styrende og retningsgivende for ditt barn og med det vil ikke læreren HELT kunne møte DITT barn. 

Montessoriskolen bygger på Maria Montessoris (1870-1952) pedagogiske utprøvinger, som viste seg å være suksessfulle i sin tid. Hun bygget sin pedagogikk på samtidens barnesentrerte pedagogikk, samt sin kunnskap som lege. Hun utviklet en metode og et undervisningsmateriell som gjennomsyrer Montessoriskolene i dag. I praksis ved en Montessoriskole vil DITT barn bli mer sett, da man her arbeider med aldersblandede grupper der de store kan hjelpe de små. Der hver enkel elev får sin ukeplan tilpasset sitt nivå og arbeidstempo. Men igjen, undervisningsmetoden og materiellet som Montessori har utviklet er styrende og passer ikke alle.

Jeg er tidligere blitt spurt om hvilken skole passer mitt barn, av de to ovennevnte, da jeg bodde i et distrikt som kunne tilby begge skoleslag, og som jeg har vært så heldig å få arbeide ved. Da har jeg svart at; har du et kunstnerisk, drømmende, lekende, fantasifullt barn velger du Steiner. Har du et kunnskapsorientert barn med et forskerblikk og behov for harde fakta, velger du Montessori.

Nyskolen har jeg ikke arbeidet ved, men kun vært på som observatør i en uke i 2005, etter et besøk hos Mosse Jørgensen. Det var da en ganske ny skole som ikke helt hadde fått på plass en tydelig skoleprofil, og mye av det de gjorde den gang skilte seg ikke særlig ut. Men, jeg ser på hjemmesiden deres i dag at mye har skjedd siden den gang, og at skolen har en mer tydelig profil, hvilket tilfredsstiller kategorien demokratisk skole. Den internasjonale organisasjonen AERO som arbeider for demokratiske skoler definerer denne type skole slik: There is no monolithic definition of democratic education or democratic schools. But what we mean here is “education in which young people have the freedom to organize their daily activities, and in which there is equality and democratic decision-making among young people and adults”. Ved en demokratisk skole er mennesket i sentrum i relasjon til sine medmennesker og samfunnet.

Alle tre skolearter har også en miljøprofil hvor man legger vekt på at opplæringen også skal inneha en miljøbevissthet, men da på et annet plan enn holistisk pedagogikk. Steiner er vel den som kommer nærmest holistisk pedagogikk, som jeg vil si mer om i avsnittet om holistsik skole som kommer.

En holistisk skole er en skole som ser DITT barn, som vil involvere og bringe DITT barn i et fellesskap som går utover samfunnet og demokratiet, nemlig naturen, jorden og kosmos.Valg av innhold og metode i DITT barns skolehverdag vil være tilpasset DITT barn rundt et felles overordnet tema. Innenfor dette tema velger elevene selv hva de ønsker å se nærmere på i lys av det de undrer seg over, enten individuelt, to og to eller i gruppe. Derfor finnes det ikke en allerede foreskrevet undervisningsmetode som ditt barn skal jobbe ut fra, men heller en veiledning til lærerne om hva de må tenke på når de planlegger undervisningen for ditt barn, for å skulle kunne kalle det holistisk pedagogikk. En slik veiledning har Jack Miller utarbeidet i boka «Holistic curriculum» som første gang ble utgitt i 1989. I denne veiledningen legges det vekt på at ditt barn skal bli forbundet med sitt indre, sitt sinn, sin kropp, sine medmennesker, dyr, planter, naturen, verden, kosmos, og med det ser man at Dyp-økologien får en sentral plass i skolepraksisen. Dette gjør at opplæringen av det miljøbevisste menneske gjøres ut fra et ståsted der mennesket ikke lenger er verdens sentrum, men heller en del av en større helhet som vi må tilbake til for å kunne leve bærekraftig.

Som man ser så vil en holistisk skole kunne være et fjerde alternativ for de som ønsker at sitt barn skal bli møtt for den han/hun er, med alle sine lyster og laster, og hvor lærerne har friheten til å finne de rette læringsmetodene for ditt barn, da det ikke ligger noe allerede foreskrevet slik vi finner det i Montessori og Steiner. En skole som bygger på holistiske verdier og verdensanskuelse, og som ikke minst bygger på ny kunnskap innen psykologi, sosiologi, filosofi, og naturvitenskap der helhetstanken/holism ligger til grunn. Men, en holistisk skole skal også forholde seg til en nasjonal lærerplan, i fravær av en egen, men dagens lærerplan, slik den er nedskrevet, er såpass romslig og vid, at det ikke vil kunne være noe problem å innfri lærerplanens krav i lys av holistisk pedagogikk. Jeg våger å påstå at holistisk pedagogikk er for framtidens skole slik Kunnskapministeren og Ludvigsen-kommisjonen ser den for seg, men at dette krever nye måter å tenke skole og undervisning på. Holistisk pedagogikk er et slikt alternativ. 

Bildet er fra Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada

Holistisk skole i Norge?

Et innlegg skrevet av Mari Rosman om en ny skole på norsk sokkel, etter møtet med Jack Miller i helgen.

https://www.hurdalecovillage.no/landsbynytt/2017/10/18/nsker-en-brekraftig-skole#.WedZfvKXu0s.facebook



Bilde: Jack Miller og Patrik Swanström (leder skolegruppa)

Utdrag fra min innledning til Jack Millers foredrag, som ble holdt på Litteraturhuset i Oslo 14 oktober, 2017

Da jeg tok mitt masterstudie ved Universitetet i Agder i perioden 2011 og 2013, var det ved avdelingen for pedagogikk et enormt engasjement for bevaring, videreføring og utvikling av dannelsesteorien og dets mangfold. En teori som historisk har preget den norske skolen, og didaktikken som lå til grunn for undervisningen. En teori som hadde til hensikt å utdanne den gode borger med karakter og personlig integritet. Men med kunnskapsløftet og den nye lærerplanen anno 2006, ble det problematisk for dannelsesdidaktikken, da den i hovedsak forholdt seg til lærerplaner med et konkret faglig innhold, og ikke til kompetanser slik den nye lærerplanen var lagt opp til. Og hva var egentlig kompetanse, og hva ville dette gjør med den norske skolen og dets verdier. Det ble skrevet en rekke artikler og bøker om tema, der man hadde et kritisk blikk på kunnskapsløftet og de nye kompetansene. Man gjorde et forsøk på å fornye, revitalisere og samtidig verne om dannelsen i dette arbeidet. Kompromiet ble lærerplanens generelle del der dannelsen ble i vare tatt, som forøvrig var en direkte overføring fra Lærerplanen for den 10-årige grunnskolen anno 1997. En lærerplan som for øvrig hos noen blir ansett som den store kulturelle kanon, og som ga føring for dannelsen og den ideelle norske samfunnsborger. 

Som nyutdannet faglærer i kunst og håndverk i 1997, ble Lærerplanen for den 10-årige grunnskolen et alt for styrende dokument for meg. Så når Lærerplanen for Kunnskapsløftet kom i 2006, med sine kompetanser, ønsket jeg den hjertelig velkommen. Nå endelig kunne man få friheten til selv å velge innholdet i undervisningen, men da innenfor en gitt ramme kalt kompetanser.

Men gleden varte ikke lenge, for med kunnskapsløftet kom også økt fokus på testing internasjonalt og nasjonalt, mer kontroll og dokumentasjon på arbeid gjort, og ikke minst et ensidig fokus på tre kjernefag, nemlig norsk, engelsk og matte. Fag som lot seg testes og vurderes, og som ved prioritering ville kunne løfte skolen eller klassen oppover målstigen. En målstige man ville være øverst på, og som skapte konkurranse mellom skolene. En konkurranse som noen vil anse som sunt og fornuftig i lys av markedskreftene, men som andre vil synes er destruktiv og moralsk ødeleggende.

Vi er i dag vitne til en skoleutvikling som har latt seg forføres av begreper som New Publik management, accountability og effektivisering, men som også har produsert begreper som drop outs. Et fenomen som for øvrig ikke er noe nytt. Jeg fant en bok på jobben, som var publisert i 1973 med samme innhold og problematikk som vi møter på i dag, men den gangen ble de kalt skoletapere. I løpet av disse 44 årene har Norge hatt en rekke skolereformer, men til ingen nytte. Fenomenet er her fremdeles, og forskning i dag viser at gutter spesielt er rammet, da også som en konsekvens av 6 års reformen som ble innført for 20 år siden, og som ingen effekt har, skal vi tro skoleforsker Thomas Nordahl riktig. Samtidig blir våre unge dratt inn i en verden bestående av materialisme, kapitalisme, konkurranse og prestisje, der målet med utdanningen er å bevare velferdsstaten økonomisk, bli den beste, tjene mest, og å være mest vellykket. Der man skal vurdere seg selv og andre opp og ned i mente, med meningsløse symboler som smilies eller karakterer, og hvor suksessraten forteller deg hvem du er og din verdi i samfunnet. Ja jeg kunne har fortsatt i det uendelige, men vi stopper der.

Som dere ser. Det pedagogiske grunnlaget som har preget den norske skole i årrekker er ved å svinne bort, og blir nå erstattet med helt andre verdier enn det vår skolehistorie er kjent for. Dannelsens verdier som demokrati, menneskeverd, medmenneskelighet, samhold og fellesskap blir værende på sidelinja i lærerplanens generelle del, til fordel for en håndfull kompetanse, kjernefag og faglige resultater.

Men paradoksalt nok, så hører vi Kunnskapsministeren og Ludvigsen kommisjonen snakke om framtidens skole der man skal legge vekt på kritisk tenkning og problemløsning, kreativitet og innovasjon, samhandling og deltakelse, utforskning og det å skape. Ikke minst, i den nye overordnede delen til lærerplanen, som i år har vært ute til høring. Der snakkes det vakkert om elevenes personlige utfoldelse, deres nysgjerrighet og skapertrang, kjærlighet og medmenneskelighet, fellesskap og toleranse, og mye mer.

Men er arbeidet med kompetanser og ferdigheter i skolen uoverkommelig med personlig utvikling og medmenneskelighet, slik dannelsen har hatt til hensikt. Nei, det er det ikke. Men vi må tenke nytt, sprenge grenser, bryte med tradisjoner og institusjonaliserte teorier og metoder. Vi må våge å tenke mer helhetlig, se tingenes sammenheng og relasjoner, ha troen på og tillit til menneskeheten og dets potensiale til å lære og gjøre godt. Dyrke dette fram i skolemiljøer bestående av gjensidig respekt, samhold og fellesskap, åpenhet og toleranse, kjærlighet og utforskertrang, trygghet og samarbeid. Vi snakker om menneskelig utvikling på alle plan, inkludert det åndelige/sjelelige, også forstått som det dyptforliggende i mennesket. Vi trenger å utvide vår pedagogiske horisont og hente inspirasjon fra andre, vi trenger å åpne våre sinn og endre våre tankemønster.

Holistisk pedagogikk er et utdanningsvitenskapelig paradigme, som gir rom for alt dette og mer. Det er en pedagogisk teori som forbinder alt og alle i en større helhet. Her det er rom for kunnskap og lærdom, men også utvikling av kompetanser, personlighet og ikke minst utvikling av det indre selv. Og, det er nok det siste som gjør at holistisk pedagogikk skiller seg ut fra allmenn pedagogikken. Altså forståelsen av det indre selv, også benevnt som åndelighet eller sjel, eller som Arne Næss kalte det; det økologiske selv. Dette er det ultimate mål i holistisk pedagogikk, nemlig å oppdra hele, integrerte mennesker, ikke arbeidere eller borgere, men mennesker, og veien dit er mangfoldig og sammensatt. Og i lys av holistisk pedagogikk er det barna selv som er veivisere og de voksne som er ledsagere. 

Foredrag om Holistisk Pedagogikk ved Litteraturhuset

Da var helgens begivenhet over og vi har hatt den store gleden av å bli kjent med Jack Miller mer personlig og høre han snakke om holistisk pedagogikk. En enorm inspirasjon for vårt videre arbeid på feltet. Tilstede var det lærere fra Montessori, Steiner og International School, samt folk fra Universitetet i Oslo. Dette viser mangfoldets interesse for tema. Det vil bli lagt ut en video fra foredraget litt senere.





 



Professor Jack Miller og Carina Harsund (Leder for Forbundet for Holistisk Pedagogikk)

Holistisk pedagogikks forståelse av kjærlighet

Åndelighet, eller spirituality på engelsk, er et begrep som det er vanskelig å klargjøre helt betydningen av i vårt millenium. Dette fordi begrepet i år tusener er knyttet til religion, mens det i dag, spesielt på engelsk, også kan ha en mer sekulær betydning. Miller hadde i sitt foredraget i helgen en fin redegjørelse for hva åndelighet er i holistisk pedagogikk, nemlig KJÆRLIGHETEN! Kjærligheten til en selv, sine medmennesker, dyr og planter, verden, naturen, osv. Begrepet
kjærlighet møter man ikke så ofte på i litteraturen om pedagogikk, men i holistisk pedagogisk litteratur er det et fokus på kjærligheten og dens kraft til alt godt.


Men, i forlengelse av denne teksten hadde jeg tenkt å legge ut et bilde av kjærlighet fra internett, og i mitt søk på LOVE dukket det opp stort sett bilder av kjærligheten mellom mann og kvinne. Dette viser hvor ensrettet kjærligheten er i vår vestlige verden. Den begrenser seg til mann/kvinne og mor/barn. Men i holistisk pedagogikk er forståelsen av kjærlighet noe som går utover det seksuelle og biologisk betingede. Det innlemmer alt og alle, og går til og med utover budet om nestekjærligheten (som begrenser seg til medmennesker). Redningen ble ordet "compassion", og her er et bilde og sitat fra Dalai Lama.

Ideen om en skole på holistisk pedagogisk grunn på vei!

I Hurdal økolandsby er det en gjeng pedagoger og foreldre, og andre resurspersoner, som har tatt initiativ til å arbeide fram mot en søknad om en friskole med holistisk pedagogikk til grunn. Dette arbeidet er spennende og langt har de kommet. Ta en titt på sida deres der kjerneverdiene beskrives :)

http://holistisk-skole.strikingly.com/

De kommer også til å presentere prosjektet på slutten av vårt arrangement på Litteraturhuset i Oslo den 14 Oktober.

Kom og bli med og la deg inspireres for en bedre skole i framtiden.

Holistisk pedagogikk

Kan skolen gjøre barn syke?

Denne var interessant, men tragisk om det er tilfellet. Skal man bygge en helsebringende skole så nytter det ikke å innføre et eget fag om tema, som noen har foreslått tidligere. Forebyggende helse må være en del av pedagogikken, hvilket holistisk pedagogikk er. Der legges det vekt på øvelser og metoder som, da også i faglige sammenhenger, appellerer til sjela/ånden.


https://www.dagbladet.no/kultur/kan-skolen-gjore-barn-syke/68672530

Stortingsvalget 2017, et viktig valg om skole og utdanning

I år er det Stortingsvalg og flere av dere har kanskje allerede stemt, eller bestemt dere for hva dere skal stemme. Som leder for Forbundet for Holistisk Pedagogikk er jeg svært opptatt av hva de ulike partiene tenker om skole og utdanning. Men valgene er mange, og alle partiene har gode innspill. Her kommer en liste av dem:


Høyre: https://hoyre.no/politikk/temaer/skole-og-forskning/
KRF: https://www.krf.no/politikk/politikk-a-til-a/skole-og-utdanning/
FRP: https://www.frp.no/tema/utdanning
Venstre: https://www.venstre.no/tema/skole/
Ap: https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/kunnskap/
Sp: https://www.senterpartiet.no/
Sv: https://www.sv.no/hovedsaker/skole/
MDG: https://www.mdg.no/politikk/politikk-fra-a-a/forskning-utdanning/
Rødt: https://rødt.no/barne-og-ungdomsskolen

En introduksjonsbok om holistisk pedagogikk

Et av forbundets langsiktige mål er å skrive en introduksjonsbok om holistisk pedagogikk på norsk. En bok som er tiltenkt lærere, pedagoger, foreldre, politikere, forskere, m.m. Men i påvente av et slikt verk kan jeg anbefale denne boka, skrevet av Dr. Kalpana Venugopal. Den gir en god oppsummering om hva holistisk pedagogikk er, filosofisk, pedagogisk, didaktisk, m.m. Hun viser til litteraturen skrevet av hovedmennene bak dette utdanningvitenskapelige paradigme, samt tar med noen indiske lærere som lokal forankring.

https://www.amazon.com/Embracing-Learning-Introduction-Holistic-Education-ebook/dp/B00S14KKZM/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1504465782&sr=8-1&keywords=kalpana+venugopal

Teori og praksis

Det fine med holistisk pedagogikk er at den oppsummerer det beste ved alle skolene jeg har arbeidet ved, som den norske skole, Steinerskolen, Montessoriskolen og voksenopplæringen. Den representerer et pedagogisk mangfold som trengs i dag for å møte barn og unge der de er, som de er. Noen lærere har kanskje et behov for pedagogiske og didaktiske retningslinjer, men en holistisk lærer er en som våger å sprenge disse, og begi seg ut på ukjent grunn i møte med elevene. Da ikke helt tomhendt, men med holistisk pedagogisk teori til grunn. Det beste er når teori og praksis møtes i et dynamisk hele.

Foredrag om Holistisk Pedagogikk ved Jack Miller

Lørdag den 14 oktober kommer en av hovedpionerene bak Holistisk Pedagogikk til Norge, nemlig Jack Miller. Han skal holde et foredrag ved Litteraturhuset i Oslo om holistisk pedagogiske grunntanker og hvordan disse blir praktisert ved Equinox Holistic Alternative School, Toronto, Canada. Miller arbeider som professor ved Universitet i Toronto, der han har undervist i emnet i over 30 år, samt skrevet en rekke bøker og artikler om tema. Dette er en unik sjanse til å få høre hva han har å si og til å stille spørsmål.

Læreren som medmenneske

NRK har en rekke små solskinnshistorier hvor tidligere elever forteller om hvordan en lærer har endret deres liv og rørt ved dem på ulike måter. Da først og fremst ved å være et medmenneske som bryr seg og som ser elevenes potensiale.





https://www.nrk.no/spesial/_dusameg-1.13591521?videoId=dc360c5b-62dd-45b6-b60c-5b62dd55b6a9

Store ord og mange lovnader

Da er det snart skolestart og med det åpner vi dørene igjen. I år er det Stortingsvalg og i media leser man om de ulike løftene politikerne har på programmet. Mye bra og mange lovende ord, men sett fra et holistisk pedagogisk perspektiv ikke den retningen vi ønsker.

Vi kan i dag begynne med Erna Solbergs ønske og lovnad om en milliard kroner til tidlig innsats i skolen, og krav om spesiallærere i tidlig skrive og leseopplæring, samt spesialpedagogikk blant alle ansatte i skolen. Dette for at ingen elever skal henge etter, og med det «raskt kan oppleve mestring, læringsglede og spennende skoletimer sammen med klassen sin igjen».

Dette er flott og fint, men politikerne glemmer en ting og det er at formen/praksisen i skoletimene kan være en årsak til mangel på interesse i å lære, og med det være grunnen til lese/skrivevansker. Timene blir ikke spennende ved å kunne lese og skrive, det er spennende timer som bygger opp interessen for å kunne lese og skrive. Opplever elevene spennende timer med tilpassede utfordringer der de får brukt seg selv ut fra sine forutsetninger og interesser i et større fellesskap med tilhørighet og variasjon og mangfold, ville kanskje ikke eleven hatt lese/skrivevansker i utgangspunktet.

(Hentet fra: https://www.google.no/search?q=school+tired+children&safe=active&sa=X&tbm=isch&tbo=u&source=univ&ved=0ahUKEwj0q4CP0c3VAhUPUlAKHUnzBRYQsAQIJg&biw=1280&bih=593#imgrc=6SkBCRQbtA1JNM:)

God Sommer!

Forbundet går nå inn i feriemodus og takker for seg dette skoleåret. Mye nytt og interessant kommer til neste skoleår, som foredrag i Oslo og innsending av den første privatskolesøknaden på holistisk pedagogisk grunn. God sommer!

De unike barnas tilkortkomming i den norske skole

Enda en historie (se link nederst), av alt for mange, om sviket fra skolen når det kommer til å imøtekomme de unike barnas læring. Det interessante i denne artikkelen er at det snakkes om barnets læringstil, og hvordan dette ble tatt hensyn til i Finnland med stor suksess (da på den internasjonale skolen). Holistisk pedagogikk handler nettopp om dette, å ta hensyn til den enkeltes elevs læringstil og legge forholdene til rette for personlig utfoldelse i et større fellesskap bestående av unike personligheter. Et læringsmiljø der hver og en får brukt seg selv ut fra sine forutsetninger.

Men hvorfor er det slik i den norske skolen?

Det finnes mange forklaringer på dette, men en ting jeg har merket meg er at lærerutdanningen ikke gir studentene tilstrekkelig innføring i ulike metoder og læringstiler. Dette er noe studentene selv etterlyser i sin utdanning, men som ikke blir imøtekommet tiltros for nye reformer. Konsekvensene av dette er at studentene, når de kommer ut i arbeid, ofte tyr til læringstiler de er kjent med fra sin egen skolegang, og med det havner man i en gjentakende pedagogisk sirkel som det er vanskelig å komme ut av.

Med holistisk pedagogikk kommer det et krav om å ta hensyn til den enkeltes læringstil, et krav om at læreren virkelig ser eleven og tenker nytt, kreativt og alternativt for at han/hun skal få vokse seg som lærende mennesker. I holistisk pedagogikk hører man ikke begrepene tilpasset undervisning eller spesialundervisning, siden undervisningen ikke er av en standard art.

https://www.nrk.no/troms/norsk-skole-gjorde-smarte-_alexander_-til-skoletaper-1.13463891

Bruk av IKT i en holistisk skole

IKT i opplæringen er et spørsmål jeg ofte får i forhold til holistisk pedagogikk. Dette er tydeligvis et viktig spørsmål for mange og jeg skal nå prøve å gjøre rede for bruk av IKT i en holistisk skole:I litteraturen om holistisk pedagogikk er det ikke tatt et standpunkt i bruk av IKT slik f.eks. Steinerskolene har gjort i lys av Steiners holdning til teknologi og modernitet (av sin tid). Men i holistisk pedagogikk fremmes det en holdning om måtehold og variasjon når det kommer til pedagogiske metoder og bruk av hjelpemidler, og dette innbefatter også IKT. Ut fra arbeidsmetodene mange holistiske skoler tar i bruk, som problembasert læring, prosjekter, fordypning og forskning vil bruk av internett og IKT være en nødvendighet, men da hensiktsmessig. Holdningene blant flere forfattere er alt til sitt bruk så lenge dette er til elevenes favør i deres opplæring og utvikling. Men videre er det interessant å merke at slike arbeidsmetoder, som nevnt ovenfor, kommer først på 4 trinn og oppover. Flere skoler verner om de minste, 1-3 trinn, der opplæringen består av lek og utforskning og tilegnelse av nødvendige kompetanser for å kunne ta i bruk mer forskningsmetoder. Samtidig vil jeg få bemerke at bruk av IKT i den offentlige skolen også er varierende alt avhengig av hvem som jobber der og rektors holdning og satsning på IKT. Noen lærere er måteholdne med de minste, mens andre gjerne ser til at hver enkel elev har sin egen Ipad fra 1 trinn. Noen bruker IKT som et arbeidsredskap, mens andre bedyrer til ulike software programmer som skal stå for opplæringen i de ulike fag. Software programmer som da ikke er utviklet av pedagoger, og som innholdsmessig ikke har tatt hensyn til barnets helhetlige utvikling.Vi i Forbundet for Holistisk Pedagogikk er for bruk av IKT i skolen, men er av den oppfatning at dette skal være et supplement i mangfoldet av metoder og arbeidsredskaper. Det skal også være hensiktsmessig i forhold til elevens aldersgruppe, utvikling og opplæring, og at lærere bør ha et kritisk blikk på samfunnets press om bruk av IKT for å verne om barnas naturlige, helhetlige (holistiske) utvikling.

Ensformig satsing fra skolene!

I kunnskapsløftet blir det lagt vekt på fem basiskompetanser. Disse er; å lese, å skrive, å regne, å kunne uttrykke seg muntlig og bruk av IKT. Det uttrykkes klart at disse skal gjennomsyre alle fag. Allikevel blir det, på de fleste skoler, en storsatsing på fagene norsk, engelsk og matte, som om det kun er disse fagene man kan bearbeide kompetansene i. Men videre så er disse fagene også de som elevene blir målt i gjennom nasjonale prøver. Lærere med disse fagene i sin utdanning blir derfor foretrukket ved ansettelser. Dette tenker jeg i det lange løp ikke vil være bærekraftig, og at et slikt valg gjenspeiler fragmenteringen som kjennetegner den konvensjonelle skolen.

Ved en holistisk skole arbeider man ikke ut fra et enkelt fag, men integrerer alle fagene rundt f.eks. et overordnet tema eller en problemstilling. Det er også viktig med lærermangfold ved en holistisk skole, der lærerne kan utfylle hverandre personlig, faglig og profesjonelt. De fem basiskompetansene vil ved en slik skole være hverdagpraksis uavhengig av de enkelte fag. Men, konsekvensen av dette er at man da ikke kan måle elevene ut fra standardiserte nasjonale prøver, hvilket i seg selv er en kontrollmekanisme fra høyere hold som alle lærere bør være fri fra om man skal få til en bærekraftig utdanning og opplæring.

(Bilde hentet fra: https://www.teachermagazine.com.au/files/Project-based_learning_and_problem-based_learning_-_what_is_the_difference.jpg)

:)

Holistisk pedagogikk: Bakvendtland

Å drive holistisk pedagogikk kjennes litt ut som å befinne seg i bakvendt land (der alt kan gå ann). I den norske skole er det lærerplanen og kompetansemålene som styrer. Hver uke sorterer lærerne ut noen kompetansemål i de ulike fagene som skal ligge til grunn for undervisningen. Disse presenteres for elevene før undervisningen og evalueres på slutten (om man får tid i løpet av de 45 min). I holistisk pedagogikk ligger ikke lærerplanen og kompetansemålene til grunn for selve undervisningen, til tross for at man forholder seg til en slik en. Kompetansemålene ligger i bakgrunnen der man markerer de man ha nådd og jobbet med underveis i læringsprosessen. Mer tydelig: temabasert undervisning er en av flere former for metode innen holistisk pedagogikk. Man forholder seg til et overordnet tema som man forsker på, undrer seg over, leser seg opp til, osv. i grupper eller individuelt. I løpet av denne prosessen krysser læreren av de kompetansemålene eleven/e har vært innom på tvers av fag, og til slutt snakker man sammen om det man har lært og erfart. Kompetansemålene skal klart innfris ifølge opplæringsloven, men disse er ikke utgangspunktet for selve undervisningen, men noe man tar underveis i møte med eleven og dens læring.:)

En holistisk skole i Thailand

Det finnes holistisk pedagogiske skoler rundt om i hele verden, som blant annet Roong Aroon Secondary School i Thailand. Her kan dere ta en titt i skolens brosjyre, som viser et godt eksempel. Skolen bygger også på buddhistiske prinspipper, hvilket holistisk pedagogikk åpner for; en lokal forankring.

https://issuu.com/roongaroon/docs/rascs2017

Holistisk Pedagogikk, en kort presentasjon

Bakgrunn 

Holistisk pedagogikk (Holistic Education) er et utdanningsvitenskapelig paradigme som har sin opprinnelse fra Nord-Amerika på 80-tallet. Den kom som en reaksjon på den konvensjonelle pedagogikken den gangen og dens vekt på standarder, tester, skolereformer og politiske agendaer. Det var også en reaksjon på en samfunnsutvikling som fremhevet kapitalistiske og materialistiske verdier. Verdier som preger vårt samfunn i dag og som gjør holistisk pedagogikk gjeldene for vårt årtusen.

Gjennom forskere som Jack Miller (Canada), Ron Miller (USA), Ramon Gallegos (Mexico) m.fl. ble det gjort et forsøk på å teoretisere, illustrere, sammenfatte og videreutvikle grunntankene i allerede eksisterende pedagogiske teorier, retninger, og vitenskap, som alle bygger på en holistisk verdensanskuelse. Eksempler som er oss kjent er Steinerskolene og Montessoriskolene. Samtidig utviklet de noe nytt uavhengig av de sist nevnte. Dette har kommet til uttrykk gjennom en rekke forskningsartikler, bøker, tidsskrifter og konferanser, samt dokumentet Education 2000: A holistic Perspective, som beskriver grunnprinsippene og verdiene i holistisk pedagogikk. Dette dokumentet ligger til grunn for en rekke skoler rundt om i verden, som driver sin praksis på grunnlag av holistisk pedagogikk. Eksempler på dette er Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada og Bellwether School i Vermont, USA.

Vitenskapelig og filosofisk forankring

Holistisk pedagogikk forholder seg til vitenskapen holisme. Begrepet holisme kommer fra det greske holos som betyr hel/fullstendig, og hovedessensen er at man ser på helheten som mer enn summen av dens deler. Vitenskapelig betyr det at man arbeider ut fra et grunnsyn om at alt og alle er forbundet med hverandre. Holistisk pedagogikk finner også sitt materiale fra evighetsfilosofien (Aldous Huxley) som ser på det gudommelige og livet som en universal helhet som mennesket skal bli en integrert del av. Pedagogikken har derfor stort fokus på at opplæringen skal gjøre individene bevisste på fellesskapet og relasjonene de er en del av. I dette ligger bevisstgjøringen rundt den usynlige dynamikken som går utover det sosialt konstruerte menneskelig og videre til naturen, jorden, kosmos, og universet. I dette ser man holistisk pedagogikks integrering av urfolkenes verdensbilde og østlig filosofi. En annen viktig impuls i pedagogikken er filosofen Arne Næss og hans økofilosofi. Dyp-økologien bringer mennesket tilbake til sin naturlige plass i universet og det åpnes opp for en tilhørighet som går dypere enn den mentalt konstruerte virkelighet. Med dette skapes et samhold og fellesskap som vil kunne styrke de kommende generasjonene til å leve bærekraftig.

Pedagogikken

Holistisk pedagogikk bygger på forutsetningen om at hver person finner identitet, mening og hensikt med livet gjennom forbindelser til samfunnet, den naturlige verden og til humanitære verdier som kjærlighet, medfølelse, fred, intelligens, samt global - og økologisk bevissthet. Det er en opplæring som forbereder de unge til å leve meningsfylt, kreativt og moralsk i en kompleks verden. Videre er holistisk pedagogikk opptatt av å utvikle den enkeltes elevs intellektuelle, analytiske, følelsesmessige, sosiale, fysiske, kunstneriske, kreative, intuitive og åndelige potensialer, samt gi rom for personlig utfoldelse og frihet. Åndelighet blir forstått som den indre kjernen i individet som går utover det fysiske, sosiale og andre kilder til personlighet. I religiøse termer blir det forstått som sjel/ånd og i dybdepsykologien som det høyere selv, og i økofilosofien snakker Næss om det økologiske selv. Åndelighet handler også om en holdning der man møter det ukjente med en undring og ærefrykt, fri fra kulturell førforståelse. Det er denne forståelsen og inkluderingen av åndelighet, som i hovedsak skiller holistisk pedagogikk fra allmennpedagogikk.

Holistisk pedagogikk fremmer viktigheten av relasjoner på alle plan i samfunnet, naturen, kosmos og Universet. Relasjonen mellom lærer og elev er likeverdig ved at elever og lærere sammen lærer, undrer seg og deler erfaringer i opplæringsprosessen. Den legger vekt på livserfaring og læring utover klasserom og formelle læringsmiljø som f.eks. lokalmiljøet og naturen. Tilnærmingen gir elevene mulighet til kritisk tenkning rundt de kulturelle, moralske og politiske forholdene i deres liv, samt øke deres forståelse og toleranse for mangfoldet i verden som bunner i en felles, udelelig helhet til tross for kulturelle og politiske forskjeller. Med dette forbindes holistisk pedagogikk også med andre internasjonale utdanningsvitenskapelige begreper som miljøutdanning (Environmental education) og global utdanning (Global education). 

Det er viktig å presisere at holistisk pedagogikk ikke er en bestemt metode, men et paradigme med grunnleggende forutsetninger og prinsipper som kan brukes på ulike måter. Dette for å virkelig kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev, gruppe og skole.

(Bilde hentet fra: http://www.childrenandnature.org/wp-content/uploads/2015/01/tree-climbing2.jpg)

Fådelt skole i Norge, en organiseringsform som står i tråd med Holistisk Pedagogikk

Dette er en artikkel skrevet av Anita Berg Olsen (førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna), som tar for seg tema fådelt skole, også kalt aldersblandede skoler, eks: Montessori. Fådelt skole er noe som karakteriserer holistisk pedagogikk og ut fra det jeg leser er dette en organiseringsform flere bygdeskoler rundt om Norge tyr til. Hun legger fram mange gode sider ved en slik ordning. Ta en titt.

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/145879/BergOlsenAldersblanding.pdf?sequence=1


Videre har vi Vegar Kvam med artikkelen "Bygdeskoler med fådelt ordning – en aktuell politisk og pedagogisk utfordring". Han poengterer utfordringen man har ved en slik ordning da denne er i mangel på en pedagogisk praksis. Men en slik pedagogisk praksis finner man i holistisk pedagogikk, da dette er et grunnleggende prinsipp i arbeidet med å møte den enkelte elev og hans/hennes læreforutsetninger. Ta en titt på Kvam sin artikkel.  

https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_2-2013/BS-2-13_web_Kvam.pdf

(bildet hentet fra: https://www.themontessorischool.wa.edu.au/image/?image=/img/uploaded/content/94f7879672c72545d54cccd62eaaf234.jpg&w=300&h=225&mode=stretch&q=90)