Holistisk pedagogikk; Hode - hånd - Hjerte - Ånd

Holistisk pedagogikk:

Hode-hånd-hjerte-ånd

Holistisk pedagogikk er et pedagogisk grunnsyn som for mange er ganske ukjent, spesielt her i Norge. Begrepet er en paraplybetegnelse for pedagogiske praksiser som forholder seg til «det hele mennesket». I Norge er Steiner-skoler og Montessori-skoler kjent for en slik helhetspedagogikk. Men holistisk pedagogikk er allikevel noe nytt og annerledes, til tross for fellestrekk og en arv fra tidligere pedagoger og filosofer. Dette nye har kommet som et resultat av forskningen til pionerene Jack Miller, Ron Miller, Scott Forbes og Ramon Gallegos.

Historisk bakgrunn

Holistisk pedagogiske tanker ble formulert allerede i 1960-årene i USA og Canada. De kom som en reaksjon på den konvensjonelle pedagogikken, med dens vekt på standarder, tester, reformer og politiske agendaer. De var også en reaksjon på en samfunnsutvikling som fremhevet kapitalistiske og materialistiske verdier. Men det var først i 1980-årene at seriøs forskning ble iverksatt. Målet med forskningen var å teoretisere, illustrere og sammenfatte grunntankene i allerede eksisterende pedagogiske teorier, retninger, vitenskaper og skoler som alle delte et holistisk livssyn og verdensbilde. Jack Miller og hans kolleger har siden den gang skrevet en rekke bøker og artikler om holistisk pedagogikk til inspirasjon for andre forskere og pedagoger rundt om i verden. Det er også blitt startet tidsskrifter, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Dessuten har det vært arrangert konferanser der forskere og pedagoger har møtt hverandre for å utveksle ideer og tanker. Et resultat av disse konferansene ble erklæringen Education 2000: A Holistic Perspective, der man formulerte prinsippene for holistisk pedagogisk arbeid. Disse prinsippene ble grunnlaget for opprettelsen av nye skoler, for eksempel Equinox Holistic Alternative School (Toronto, Canada) og  Bellwether School (Vermont, USA).

Kritikken

Til tross for at holistisk pedagogikk høster økt internasjonal interesse, har den ikke kommet godt nok frem i media og fått den posisjonen i utdanningssystemene verden over som den fortjener. Det kan skyldes at den har flere likhetstrekk med ideer fra New-Age bevegelsen, og derfor blir regnet som useriøs blant andre forskere innen pedagogikkfaget. Den holistiske pedagogikken er også blitt beskyldt for å være kvasireligiøs, noe som gjør at den møter motstand eller blir avvist i sekulære forskningsmiljøer. Jack Miller og kolleger har kommet kritikken i møte ved å utarbeide et teoretisk vitenskapelig grunnlag som brukes til videre forskning og praksis av holistisk pedagogikk.

Holisme som vitenskaplig grunnsyn

Ethvert pedagogisk grunnsyn bygger på vitenskap. Allmennpedagogikken baserer seg på den konvensjonelle vitenskapen, mens Holistisk pedagogikk bygger på det nye vitenskapelige grunnsynet kalt Holisme. Kort fortalt er dette en filosofisk og vitenskapelig retning der hovedessensen er at helheten er mer enn summen av dens deler. I holistisk pedagogikk er man av den oppfatning at mennesket er mer enn summen av dets deler. For å utdype dette vil jeg si noe om hva man legger i forståelsen av det hele mennesket, og denne forståelsens betydning for pedagogisk praksis.

Det hele mennesket i konvensjonell pedagogikk

I den konvensjonelle pedagogikken er det hele mennesket begrenset til kropp og sinn. I praksis ser vi at skolen legger stor vekt på sinnet, og det pedagogiske arbeidet bærer preg av dette gjennom bruk av skolebøker, arbeidshefter, tester, og annet abstrakt materiale for tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Kroppen har kommet mer i fokus de senere år, men da har det oftest handlet om flere gymtimer. I tillegg er mer lek og bevegelse innført i skoletiden for å forebygge fedme og andre fysiske sykdommer. Forståelsen av kroppen som et lærende redskap er stort sett fraværende.

Det hele mennesket i holistisk pedagogikk

I holistisk pedagogikk har man en bredere forståelse av det hele mennesket, og man snakker om kropp, sinn, sjel og ånd. Kropp er det mennesket fysisk består av, og er forbundet med det jordiske, det biologiske. Sinn er det tenkende, intellektuelle, rasjonelle, vitenskapelige, mens sjel er det følsomme, empatiske, kjærlige, sensitive, intuitive og religiøse. Ånd er det som er forbundet med det «guddommelige»; det man kan føle og erfare gjennom indre opplevelser, som ikke nødvendigvis er bevisste.

De estetiske fagene er høyt prioriterte

Målet med holistisk pedagogikk er at mennesket skal oppnå sitt optimale, eller Ultimacy som Scott Forbes kaller det. Han forklarer begrepet som den høyeste tilstand et menneske kan håpe på å nå; en høyere innsikt eller en livsutfoldelse der det får brukt sitt absolutte potensiale. For å få dette til må alle sider ved mennesket bearbeides og brukes likeverdig. Dette innebærer at undervisningen må inneha variasjon og mangfold. I praksis vil det si at elevene ikke bare skal motta kunnskap, men også bearbeide denne ved bruk av kroppen og gjennom sin skaperevne. De estetiske fagene som kunst, litteratur, musikk, dans, drama, m.m. får derfor stor plass på skoleplanen.

Idealer å etterstrebe

I holistisk pedagogikk blir alle sider ved elevene bevart (kropp, sinn, sjel og ånd) og utviklet gjennom variert pedagogisk praksis. Man mener at en slik praksis vil gi sunne, balanserte, opplyste og kloke mennesker, som er i stand til å ta de riktige avgjørelsene og gjøre det moralsk rette. Dette idealet må man etterstrebe i utdanningen.

(Bilde hentet fra: https://no.pinterest.com/pin/68398488062719734/)