Arne Næss og holistisk pedagogikk.

Det er synd at Arne Næss er død for ellers skulle jeg ha fortalt han om holistisk pedagogikk. I kapittel 7 i boka «Livsfilosofi, et personlig bidrag om følelser og fornuft» skrevet av Næss deler han tanker om utdanning i lys av hans redegjørelse om relasjonen mellom fornuft og følelser. Her legger han fram hva utdanningen bør inneha så som undring, begeistring, engasjement, kreativitet, lidenskap, vennskap, osv. (kvaliteter forbundet med følelser). Det Næss etterlyser, og som han selv ikke finner et bedre begrep på, er holistisk pedagogikk! Han sier, etter å ha beskrevet sine utdanningidealer, at:

«Hva slags skole og pedagogikk får vi da? Ikke kunnskapsskole. Ikke prosess-skole, heller, selv om læringsprosesser blir satt i sentrum. Følelsesskole? Neppe. Men forslagene mine innebærer en avgjørende, positiv revurdering av følelsenes rolle som motiverende faktorer i undervisning» (Næss, 1998, s. 153). 

Det man får kjære Næss er en holistisk skole!

Litteratur:

Næss, A. (1998) Livsfilosofi. Et personlig bidrag om følelser og fornuft. Universitetsforlaget, Oslo.

(Bilde hentet fra: http://vaktbikkja.medialaben.no/artikkel/18120047)

Hode - hånd - hjerte - ånd

I holistisk pedagogikk bruker man begrepene hode - hånd - hjerte - ånd. Disse fire ligger blant annet til grunn for planlegging av undervisningens form, og kan sees i sammenheng med følgende:

Hode – Her blir abstrakt kunnskap overført fra en til en annen, der den andre er passiv mottaker av det som blir formidlet.

Hånd – Her er eleven aktiv i sin egen læring gjennom praksis. Kunnskapen oppnås gjennom erfaringene og blir konkreter.

Hjerte – Her kommer det estetiske og kunstneriske inn, skapelse, kreativitet, mindfullness, meditasjon yoga, m.m.

Ånd – Alt man gjør i de tre første skal ha en innflytelse på ånden, eller det økologiske selv, som Arne Næss betegner det som.

I den offentlige skolen er det hode som blir prioritert, dernest hånden, og er man heldig så kan man se en antydning til hjerte, men ånden er total fjern. I holistisk pedagogikk er det motsatt; målet med undervisningen er selvrealisering (økologiske selv/ånd) og veien dit er gjennom hjerte, hånd og hodet, da i oppgitt rekkefølge.