I holistisk pedagogikk bruker man begrepene hode - hånd - hjerte - ånd. Disse fire ligger blant annet til grunn for planlegging av undervisningens form, og kan sees i sammenheng med følgende:
Hode – Her blir abstrakt kunnskap overført fra en til en annen, der den andre er passiv mottaker av det som blir formidlet.
Hånd – Her er eleven aktiv i sin egen læring gjennom praksis. Kunnskapen oppnås gjennom erfaringene og blir konkreter.
Hjerte – Her kommer det estetiske og kunstneriske inn, skapelse, kreativitet, mindfullness, meditasjon yoga, m.m.
Ånd – Alt man gjør i de tre første skal ha en innflytelse på ånden, eller det økologiske selv, som Arne Næss betegner det som.
I den offentlige skolen er det hode som blir prioritert, dernest hånden, og er man heldig så kan man se en antydning til hjerte, men ånden er total fjern. I holistisk pedagogikk er det motsatt; målet med undervisningen er selvrealisering (økologiske selv/ånd) og veien dit er gjennom hjerte, hånd og hodet, da i oppgitt rekkefølge.
Ingen kommentarer:
Nye kommentarer er ikke tillatt.