Da er det
snart skolestart og med det åpner vi dørene igjen. I år er det Stortingsvalg og
i media leser man om de ulike løftene politikerne har på programmet. Mye bra og
mange lovende ord, men sett fra et holistisk pedagogisk perspektiv ikke den
retningen vi ønsker.
Vi kan i dag
begynne med Erna Solbergs ønske og lovnad om en milliard kroner til tidlig
innsats i skolen, og krav om spesiallærere i tidlig skrive og leseopplæring,
samt spesialpedagogikk blant alle ansatte i skolen. Dette for at ingen elever skal
henge etter, og med det «raskt kan oppleve
mestring, læringsglede og spennende skoletimer sammen med klassen sin igjen».
Dette er flott og fint, men politikerne glemmer en ting og det er at
formen/praksisen i skoletimene kan være en årsak til mangel på interesse i å
lære, og med det være grunnen til lese/skrivevansker. Timene blir ikke
spennende ved å kunne lese og skrive, det er spennende timer som bygger opp
interessen for å kunne lese og skrive. Opplever elevene spennende timer med
tilpassede utfordringer der de får brukt seg selv ut fra sine forutsetninger og
interesser i et større fellesskap med tilhørighet og variasjon og mangfold,
ville kanskje ikke eleven hatt lese/skrivevansker i utgangspunktet.
(Hentet fra: https://www.google.no/search?q=school+tired+children&safe=active&sa=X&tbm=isch&tbo=u&source=univ&ved=0ahUKEwj0q4CP0c3VAhUPUlAKHUnzBRYQsAQIJg&biw=1280&bih=593#imgrc=6SkBCRQbtA1JNM:)
