Hvorfor en holistisk skole?

I forlengelse av at Hurdal Økolandsby nå har gått offentlig ut med sitt arbeid fram mot en søknad om en skole tuftet på holistisk pedagogikk, er det flere som har spurt meg; hva skal vi med en holistisk skole når vi har både Steiner, Montessori og Nyskolen?

Jeg skal nå prøve å svare på det, og min begrunnelse bygger på 10 års arbeidserfaring fra den private skole, 3 års arbeidserfaring i den offentlige skole, samt en lang pedagogisk utdanning på master nivå. Det som er skrevet om de tre skoleslag her er en grov skisse og generalisering, men det vil også min redegjørelse om holistisk skole bli i denne sammenheng.

Steinerskolen og Montessoriskolen bygger på en konkret pedagogikk og didaktikk (undervisningslære) knyttet til grunnleggerne. Nyskolen bygger på Mosse Jørgensens tanker og ideer om en skole, men som også er preget av de danske friskolene, som Mosse beundret og skrev mye om. Nyskolen vil være det vi kan kalle demokratisk skole, da de legger stor vekt på en slik praksis i elevenes skolehverdag gjennom medbestemmelse og elevdemokrati. Jeg vil nå gå litt nærmere inn på de tre.

Rudolf Steiner (1861-1925) hadde en klar oppfattelse av barn og deres utvikling, da også på det åndelige plan, og utarbeidet en skole tuftet på sin åndsvitenskap/antroposofi om barnet. Det legges stor vekt på at i Steinerskolen blir barnet ditt sett og møtt, men i praksis innebærer dette i lys av Steiners oppfatning av barn. Undervisningen som alle barn har i sine respektive klasser er ikke tilpasset DITT barn, men det generelle barn ut fra Steiners kunnskap om barn for 100 år siden. Vitenskapen har kommet ganske langt siden den gang, og mye stemmer ikke lenger. I mitt arbeid som lærer i en Steinerskole har jeg møtt på elever som ingen interesse har for det tema det jobbes med, men som heller viser en lidenskapelig interesse for noe annet, som i lærerplanen ligger på noen klassetrinn høyere. Siden alle barna jobber med de samme tema innenfor den samme aldersgruppe, har jeg aldri fått handlingsrom til å la dette barnet jobbe med et annet tema på sin måte. Nei barnet måtte vente til han/hun kom på det respektive trinnet, og det å vente er bare sunt, ble jeg fortalt. Ergo; lærerne er bundet til en lærerplan og en metodikk som er styrende og retningsgivende for ditt barn og med det vil ikke læreren HELT kunne møte DITT barn. 

Montessoriskolen bygger på Maria Montessoris (1870-1952) pedagogiske utprøvinger, som viste seg å være suksessfulle i sin tid. Hun bygget sin pedagogikk på samtidens barnesentrerte pedagogikk, samt sin kunnskap som lege. Hun utviklet en metode og et undervisningsmateriell som gjennomsyrer Montessoriskolene i dag. I praksis ved en Montessoriskole vil DITT barn bli mer sett, da man her arbeider med aldersblandede grupper der de store kan hjelpe de små. Der hver enkel elev får sin ukeplan tilpasset sitt nivå og arbeidstempo. Men igjen, undervisningsmetoden og materiellet som Montessori har utviklet er styrende og passer ikke alle.

Jeg er tidligere blitt spurt om hvilken skole passer mitt barn, av de to ovennevnte, da jeg bodde i et distrikt som kunne tilby begge skoleslag, og som jeg har vært så heldig å få arbeide ved. Da har jeg svart at; har du et kunstnerisk, drømmende, lekende, fantasifullt barn velger du Steiner. Har du et kunnskapsorientert barn med et forskerblikk og behov for harde fakta, velger du Montessori.

Nyskolen har jeg ikke arbeidet ved, men kun vært på som observatør i en uke i 2005, etter et besøk hos Mosse Jørgensen. Det var da en ganske ny skole som ikke helt hadde fått på plass en tydelig skoleprofil, og mye av det de gjorde den gang skilte seg ikke særlig ut. Men, jeg ser på hjemmesiden deres i dag at mye har skjedd siden den gang, og at skolen har en mer tydelig profil, hvilket tilfredsstiller kategorien demokratisk skole. Den internasjonale organisasjonen AERO som arbeider for demokratiske skoler definerer denne type skole slik: There is no monolithic definition of democratic education or democratic schools. But what we mean here is “education in which young people have the freedom to organize their daily activities, and in which there is equality and democratic decision-making among young people and adults”. Ved en demokratisk skole er mennesket i sentrum i relasjon til sine medmennesker og samfunnet.

Alle tre skolearter har også en miljøprofil hvor man legger vekt på at opplæringen også skal inneha en miljøbevissthet, men da på et annet plan enn holistisk pedagogikk. Steiner er vel den som kommer nærmest holistisk pedagogikk, som jeg vil si mer om i avsnittet om holistsik skole som kommer.

En holistisk skole er en skole som ser DITT barn, som vil involvere og bringe DITT barn i et fellesskap som går utover samfunnet og demokratiet, nemlig naturen, jorden og kosmos.Valg av innhold og metode i DITT barns skolehverdag vil være tilpasset DITT barn rundt et felles overordnet tema. Innenfor dette tema velger elevene selv hva de ønsker å se nærmere på i lys av det de undrer seg over, enten individuelt, to og to eller i gruppe. Derfor finnes det ikke en allerede foreskrevet undervisningsmetode som ditt barn skal jobbe ut fra, men heller en veiledning til lærerne om hva de må tenke på når de planlegger undervisningen for ditt barn, for å skulle kunne kalle det holistisk pedagogikk. En slik veiledning har Jack Miller utarbeidet i boka «Holistic curriculum» som første gang ble utgitt i 1989. I denne veiledningen legges det vekt på at ditt barn skal bli forbundet med sitt indre, sitt sinn, sin kropp, sine medmennesker, dyr, planter, naturen, verden, kosmos, og med det ser man at Dyp-økologien får en sentral plass i skolepraksisen. Dette gjør at opplæringen av det miljøbevisste menneske gjøres ut fra et ståsted der mennesket ikke lenger er verdens sentrum, men heller en del av en større helhet som vi må tilbake til for å kunne leve bærekraftig.

Som man ser så vil en holistisk skole kunne være et fjerde alternativ for de som ønsker at sitt barn skal bli møtt for den han/hun er, med alle sine lyster og laster, og hvor lærerne har friheten til å finne de rette læringsmetodene for ditt barn, da det ikke ligger noe allerede foreskrevet slik vi finner det i Montessori og Steiner. En skole som bygger på holistiske verdier og verdensanskuelse, og som ikke minst bygger på ny kunnskap innen psykologi, sosiologi, filosofi, og naturvitenskap der helhetstanken/holism ligger til grunn. Men, en holistisk skole skal også forholde seg til en nasjonal lærerplan, i fravær av en egen, men dagens lærerplan, slik den er nedskrevet, er såpass romslig og vid, at det ikke vil kunne være noe problem å innfri lærerplanens krav i lys av holistisk pedagogikk. Jeg våger å påstå at holistisk pedagogikk er for framtidens skole slik Kunnskapministeren og Ludvigsen-kommisjonen ser den for seg, men at dette krever nye måter å tenke skole og undervisning på. Holistisk pedagogikk er et slikt alternativ. 

Bildet er fra Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada