Bakgrunn
Holistisk pedagogikk
(Holistic Education) er et utdanningsvitenskapelig paradigme som har sin
opprinnelse fra Nord-Amerika på 80-tallet. Den kom som en reaksjon på den
konvensjonelle pedagogikken den gangen og dens vekt på standarder, tester,
skolereformer og politiske agendaer. Det var også en reaksjon på en
samfunnsutvikling som fremhevet kapitalistiske og materialistiske verdier.
Verdier som preger vårt samfunn i dag og som gjør holistisk pedagogikk gjeldene
for vårt årtusen.
Gjennom forskere som Jack
Miller (Canada), Ron Miller (USA), Ramon Gallegos (Mexico) m.fl. ble det gjort
et forsøk på å teoretisere, illustrere, sammenfatte og videreutvikle grunntankene
i allerede eksisterende pedagogiske teorier, retninger, og vitenskap, som alle
bygger på en holistisk verdensanskuelse. Eksempler som er oss kjent er Steinerskolene
og Montessoriskolene. Samtidig utviklet de noe nytt uavhengig av de sist
nevnte. Dette har kommet til uttrykk gjennom en rekke forskningsartikler,
bøker, tidsskrifter og konferanser, samt dokumentet Education 2000: A holistic
Perspective, som beskriver grunnprinsippene og verdiene i holistisk pedagogikk.
Dette dokumentet ligger til grunn for en rekke skoler rundt om i verden, som
driver sin praksis på grunnlag av holistisk pedagogikk. Eksempler på dette er
Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada og Bellwether School i
Vermont, USA.
Vitenskapelig
og filosofisk forankring
Holistisk
pedagogikk forholder seg til vitenskapen holisme.
Begrepet holisme kommer fra det greske holos
som betyr hel/fullstendig, og hovedessensen er at man ser på helheten som mer enn summen av dens deler. Vitenskapelig betyr det
at man arbeider ut fra et grunnsyn om at alt og alle er forbundet med
hverandre. Holistisk pedagogikk finner også sitt materiale fra
evighetsfilosofien (Aldous Huxley) som ser på
det gudommelige og livet som en universal helhet som mennesket skal bli en
integrert del av. Pedagogikken har derfor stort fokus på at opplæringen skal gjøre
individene bevisste på fellesskapet og relasjonene de er en del av. I dette
ligger bevisstgjøringen rundt den usynlige dynamikken som går utover det sosialt
konstruerte menneskelig og videre til naturen, jorden, kosmos, og universet. I
dette ser man holistisk pedagogikks integrering av urfolkenes verdensbilde og
østlig filosofi. En annen viktig impuls i pedagogikken er filosofen Arne Næss
og hans økofilosofi. Dyp-økologien bringer mennesket tilbake til sin naturlige
plass i universet og det åpnes opp for en tilhørighet som går dypere enn den
mentalt konstruerte virkelighet. Med dette skapes et samhold og fellesskap som
vil kunne styrke de kommende generasjonene til å leve bærekraftig.
Pedagogikken
Holistisk pedagogikk
bygger på forutsetningen om at hver person finner identitet, mening og hensikt
med livet gjennom forbindelser til samfunnet, den naturlige verden og til
humanitære verdier som kjærlighet, medfølelse, fred, intelligens, samt global -
og økologisk bevissthet. Det er en opplæring som forbereder de unge til å leve
meningsfylt, kreativt og moralsk i en kompleks verden. Videre er holistisk
pedagogikk opptatt av å utvikle den enkeltes elevs intellektuelle, analytiske,
følelsesmessige, sosiale, fysiske, kunstneriske, kreative, intuitive og
åndelige potensialer, samt gi rom for personlig utfoldelse og frihet. Åndelighet
blir forstått som den indre kjernen i individet som går utover det fysiske,
sosiale og andre kilder til personlighet. I religiøse termer blir det forstått
som sjel/ånd og i dybdepsykologien
som det høyere selv, og i
økofilosofien snakker Næss om det
økologiske selv. Åndelighet handler også om en holdning der man møter det
ukjente med en undring og ærefrykt, fri fra kulturell førforståelse. Det er
denne forståelsen og inkluderingen av åndelighet, som i hovedsak skiller
holistisk pedagogikk fra allmennpedagogikk.
Holistisk pedagogikk
fremmer viktigheten av relasjoner på alle plan i samfunnet, naturen, kosmos og
Universet. Relasjonen mellom lærer og elev er likeverdig ved at elever og
lærere sammen lærer, undrer seg og deler erfaringer i opplæringsprosessen. Den
legger vekt på livserfaring og læring utover klasserom og formelle læringsmiljø
som f.eks. lokalmiljøet og naturen. Tilnærmingen gir elevene mulighet til
kritisk tenkning rundt de kulturelle, moralske og politiske forholdene i deres
liv, samt øke deres forståelse og toleranse for mangfoldet i verden som bunner
i en felles, udelelig helhet til tross for kulturelle og politiske forskjeller.
Med dette forbindes holistisk pedagogikk også med andre internasjonale utdanningsvitenskapelige
begreper som miljøutdanning (Environmental education) og global utdanning (Global
education).
Det er viktig å presisere at holistisk pedagogikk ikke er en bestemt metode, men et paradigme med grunnleggende forutsetninger og prinsipper som kan brukes på ulike måter. Dette for å virkelig kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev, gruppe og skole.
Det er viktig å presisere at holistisk pedagogikk ikke er en bestemt metode, men et paradigme med grunnleggende forutsetninger og prinsipper som kan brukes på ulike måter. Dette for å virkelig kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev, gruppe og skole.
(Bilde hentet fra: http://www.childrenandnature.org/wp-content/uploads/2015/01/tree-climbing2.jpg)