Holistisk Pedagogikk, en kort presentasjon

Bakgrunn 

Holistisk pedagogikk (Holistic Education) er et utdanningsvitenskapelig paradigme som har sin opprinnelse fra Nord-Amerika på 80-tallet. Den kom som en reaksjon på den konvensjonelle pedagogikken den gangen og dens vekt på standarder, tester, skolereformer og politiske agendaer. Det var også en reaksjon på en samfunnsutvikling som fremhevet kapitalistiske og materialistiske verdier. Verdier som preger vårt samfunn i dag og som gjør holistisk pedagogikk gjeldene for vårt årtusen.

Gjennom forskere som Jack Miller (Canada), Ron Miller (USA), Ramon Gallegos (Mexico) m.fl. ble det gjort et forsøk på å teoretisere, illustrere, sammenfatte og videreutvikle grunntankene i allerede eksisterende pedagogiske teorier, retninger, og vitenskap, som alle bygger på en holistisk verdensanskuelse. Eksempler som er oss kjent er Steinerskolene og Montessoriskolene. Samtidig utviklet de noe nytt uavhengig av de sist nevnte. Dette har kommet til uttrykk gjennom en rekke forskningsartikler, bøker, tidsskrifter og konferanser, samt dokumentet Education 2000: A holistic Perspective, som beskriver grunnprinsippene og verdiene i holistisk pedagogikk. Dette dokumentet ligger til grunn for en rekke skoler rundt om i verden, som driver sin praksis på grunnlag av holistisk pedagogikk. Eksempler på dette er Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada og Bellwether School i Vermont, USA.

Vitenskapelig og filosofisk forankring

Holistisk pedagogikk forholder seg til vitenskapen holisme. Begrepet holisme kommer fra det greske holos som betyr hel/fullstendig, og hovedessensen er at man ser på helheten som mer enn summen av dens deler. Vitenskapelig betyr det at man arbeider ut fra et grunnsyn om at alt og alle er forbundet med hverandre. Holistisk pedagogikk finner også sitt materiale fra evighetsfilosofien (Aldous Huxley) som ser på det gudommelige og livet som en universal helhet som mennesket skal bli en integrert del av. Pedagogikken har derfor stort fokus på at opplæringen skal gjøre individene bevisste på fellesskapet og relasjonene de er en del av. I dette ligger bevisstgjøringen rundt den usynlige dynamikken som går utover det sosialt konstruerte menneskelig og videre til naturen, jorden, kosmos, og universet. I dette ser man holistisk pedagogikks integrering av urfolkenes verdensbilde og østlig filosofi. En annen viktig impuls i pedagogikken er filosofen Arne Næss og hans økofilosofi. Dyp-økologien bringer mennesket tilbake til sin naturlige plass i universet og det åpnes opp for en tilhørighet som går dypere enn den mentalt konstruerte virkelighet. Med dette skapes et samhold og fellesskap som vil kunne styrke de kommende generasjonene til å leve bærekraftig.

Pedagogikken

Holistisk pedagogikk bygger på forutsetningen om at hver person finner identitet, mening og hensikt med livet gjennom forbindelser til samfunnet, den naturlige verden og til humanitære verdier som kjærlighet, medfølelse, fred, intelligens, samt global - og økologisk bevissthet. Det er en opplæring som forbereder de unge til å leve meningsfylt, kreativt og moralsk i en kompleks verden. Videre er holistisk pedagogikk opptatt av å utvikle den enkeltes elevs intellektuelle, analytiske, følelsesmessige, sosiale, fysiske, kunstneriske, kreative, intuitive og åndelige potensialer, samt gi rom for personlig utfoldelse og frihet. Åndelighet blir forstått som den indre kjernen i individet som går utover det fysiske, sosiale og andre kilder til personlighet. I religiøse termer blir det forstått som sjel/ånd og i dybdepsykologien som det høyere selv, og i økofilosofien snakker Næss om det økologiske selv. Åndelighet handler også om en holdning der man møter det ukjente med en undring og ærefrykt, fri fra kulturell førforståelse. Det er denne forståelsen og inkluderingen av åndelighet, som i hovedsak skiller holistisk pedagogikk fra allmennpedagogikk.

Holistisk pedagogikk fremmer viktigheten av relasjoner på alle plan i samfunnet, naturen, kosmos og Universet. Relasjonen mellom lærer og elev er likeverdig ved at elever og lærere sammen lærer, undrer seg og deler erfaringer i opplæringsprosessen. Den legger vekt på livserfaring og læring utover klasserom og formelle læringsmiljø som f.eks. lokalmiljøet og naturen. Tilnærmingen gir elevene mulighet til kritisk tenkning rundt de kulturelle, moralske og politiske forholdene i deres liv, samt øke deres forståelse og toleranse for mangfoldet i verden som bunner i en felles, udelelig helhet til tross for kulturelle og politiske forskjeller. Med dette forbindes holistisk pedagogikk også med andre internasjonale utdanningsvitenskapelige begreper som miljøutdanning (Environmental education) og global utdanning (Global education). 

Det er viktig å presisere at holistisk pedagogikk ikke er en bestemt metode, men et paradigme med grunnleggende forutsetninger og prinsipper som kan brukes på ulike måter. Dette for å virkelig kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev, gruppe og skole.

(Bilde hentet fra: http://www.childrenandnature.org/wp-content/uploads/2015/01/tree-climbing2.jpg)